Siden jeg har bebudet at denne bloggen blant annet skal ta for seg litteratur, så får jeg allerede nå redegjøre for mitt ståsted. Dermed gis eventuelle lesere muligheten til å bruke avknappen med en gang dersom Comprendos litterære tilbøyeligheter ikke står i stil til leserens preferanser og smak.
Jeg har lest så lenge jeg kan huske. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg hadde et liv før forholdet mellom fonemer og grafemer en dag åpenbarte i god tid før skolestart, men så mye kan jeg ikke erindre fra dette. Jeg husker imidlertid godt den første ”ordentlige” boka jeg leste (på den tiden definerte Comprendo ordentlige bøker som de uten bilder men med stiv perm), Jan tar saken. Jeg syntes det var utrolig spennende med denne Jan som fant igjen sin mors forsvunne smykke. Jan kan karakteriseres som en noe neddempet versjon av Hardy-guttene. Stor litteratur var det neppe, men den vekket en leselyst og leseglede som heldigvis aldri har gitt seg.
Deretter fulgte noen år med de nevnte Hardy-guttene, litt smuglesing av storesøsters frk. Detektiv, og oppdagelsen av at Astrid Lindgren var så uendelig mye mer en Emil og Pippi. Mio min Mio vil den dag i dag figurere på Comprendos imaginære liste over de mest sjelsettende litterære opplevelser. En slik oversikt kan jo muligens bli et tema for et blogg-innlegg en gang. På ungdomsskolen ble Hallbings westernunivers oppdaget. Glohete revolverløp, stjerneformede arr på høyre håndbak, og revolvermenns hvile på melkehvite kvinnebryst ga god underholdning i en periode. En onkel bidro også med Tolkien i ungdomsskoleårene.
Sommeren etter ungdomsskolen ble et evig kjærlighetsforhold etablert; Hamsun og jeg. Forholdet er på ingen måte blitt platonisk med årene, Markens grøde ble lest for ”-nte” gang forelden. I førsteklasse på gymnaset tok jeg for meg Bjørneboe, Mykle, og startet parallelt med dette på de russiske kanonene (Tolstoj og Gogol ble funnet mest spennende). Mange vil, med rette, hevde at Comprendo er i overkant strukturert (en godtfungerende nerd). Mye av lesingen de siste 20 årene har derfor vært ganske planlagt. Jeg oppdaget for eksempel for noen år siden at jeg i liten grad kjente særlig godt til afrikansk litteratur (ut over de åpenbare som Okri og Gordimer), da ble det et prosjekt. Jeg fant Jelloun, Soyinka, Achebe, Isegawa og Thiong’o, og jeg fant gull. Denne typen geografiske leseprosjekter har jeg hatt flere av, og så vel Asia som Sør Amerika har vært gjenstand for litterære oppdagelsesreiser. I Asia var premien navn som Selina Hossain, Gao Xingjian og Jirō Akagawa, mens Sør-Amerika ga meg boklige opplevelser i regi av Alfredo Bryce og Adriano González León for å nevne noen nyoppdagelser.
I dag leser jeg en salig blanding av samtidslitteratur med en og annen avstikker til gamle ting av interesse jeg skulle komme over. Av alle de forfattere jeg har lest, så vil det alltid være noen navn som rager høyere enn andre. I en UPRIORITERT oversikt vil følgende herrer og dame være ”helt der oppe”.
Knut Hamsun
John Steinbeck
Arto Paasilinna
Erik Fosnes Hansen
Tahir ben Jelloun
Haruki Murakami
Leo Tolstoj
Cormac McCarthy
Astrid Lindgren
Yaşar Kemal
Parallelt med den skjønnlitterære lesingen har jeg av en eller annen grunn alltid hatt en sterk fasinasjon for 2. Verdenskrig. Det har vel mang en gutt hatt i ungdomsårene, men hos meg gikk det aldri over. Mye tid har derfor blitt brukt på sakprosa omhandlende dette temaet.
I tillegg har Comprendo en jobb som medfører mye lesing, men det handler i første rekke om empiriske artikler innenfor pedagogisk-psykologi. Dette er tekster jeg høytidelig lover å holde utenfor denne bloggen.
